Atoosa Rubenstein visste at hun laget den en gang hun ble forfalsket av SNL
I Bustles Q&A-serie 28 beskriver vellykkede kvinner nøyaktig hvordan livene deres så ut da de var 28 – hva de hadde på seg, hvor de jobbet, hva som stresset dem mest, og hva, om noe, de ville gjort annerledes. Denne gangen, tidligere SyttenogCosmoGIRL!sjefredaktør Atoosa Rubenstein reflekterer over året hun først følte at hun legemliggjorde rollen sin.
Da hun lanserteCosmoGIRL!26 år gammel ble Atoosa Rubenstein den yngste sjefredaktøren i Hearst Magazines historie - men hun var 28 da hun tok steget på toppen av mastetoppen i 2000. Det nystartede magasinet hadde bare vært i stand til å lande B-listekjendiser for glossy's cover inntil et kommende gutteband snudde tidevannet. Terry Iacuzzo, som er en verdensberømt synsk, kom for å besøke oss på kontoret en dag. Jeg tenkte: ‘Terry, hva faen [kan jeg gjøre] for å få dette magasinet til å selge bedre?’ Og hun bare så på meg og sa: ‘Skyter du en gruppe gutter for forsiden? Jeg ser gutter med valper, sier Rubenstein, 49, til Bustle. Vi var i ferd med å filme et slags nytt band kalt *NSYNC for en to-siders profil på innsiden. Så jeg ringte den kreative direktøren, og jeg sa: «Få valper på skyting nå!» Og det gjorde de.
I årene som fulgte tok Rubenstein roret klSytten,laget MTV-serienFrøken Sytten(hvor 17 jenter konkurrerte om den titulære æren), og ble en hyppig gjestedommer påAmerikas neste toppmodell. Men i 2006 hadde Rubenstein gått bort fra medieverdenen for å starte et produksjonsselskap og oppdra barna sine. Hun så seg aldri tilbake.
Altså helt til hun oppdaget Instagram-kontoen @takk . Kontoen drives av forfatteren Casey Lewis, og er en selverklært ode til ungdomsmagasiner og Atoosa Rubenstein, med et rutenett fullt av smertefullt nostalgiske oppslag med hovedrollene som Mischa Barton, Amanda Bynes og en pre-Glossier Emily Weiss (pluss et nummer av Rubensteins elskede redaktørbrev, for godt mål). Casey blåste virkelig liv i meg og minnet meg på hvem jeg er, sier Rubenstein. Jeg fortsetter å være så stolt av teamene jeg jobbet med, så det å se designene deres og moteoppsettene deres [har forårsaket] mye kvell og stolthet.
Beretningen inspirerte også Rubenstein til å komme tilbake til røttene sine, ved å skrive spalter som får hennes hengivne til å føle seg virkelig sett. Helt i forkant -CosmoGIRL!var det første magasinet som lanserte med sin egen nettside - Rubenstein bruker Substack for sin nye satsning, Atoosa Uredigert . Nyhetsbrevet havner rett i lesernes innbokser, og har inspirert fansen til å kontakte henne direkte med kampene, triumfene og brennende spørsmål. Det er dette intime rommet [der vi] har samtaler via e-post, sier hun. Det er retro, omtrent som de dagene da hun poserte hjerteknusere for tenåringer med Shar Peis. Nedenfor diskuterer Rubenstein sin kjærlighet til Eminem, hennes erfaringer med utbrenthet og tiden hun forlot Met-gallaen tidlig.
Ta meg tilbake til 2000, da du var 28.
Gud, ting var flott. Året før hadde jeg virkelig jobbet medCosmoGIRL!, og det var en veldig slitsom tid. For ikke å si at 2000 ikke var det, men bladet var ute, vi begynte å få gode folk på forsiden, og livet mitt begynte å endre seg. Plutselig vokste medieinteressen for meg. Jeg vant en Ad Age-pris. Jeg var 40 under 40 i ett blad, 30 under 30 i et annet.
En av tingene jeg virkelig slet med i barndommen var at ingen tok hensyn til meg hjemme. Jeg var ikke en planlagt graviditet og søsknene mine var mye, mye eldre. Vi hadde det tøft økonomisk, så jeg var bare mye alene. Så det å plutselig få all denne oppmerksomheten føltes veldig, veldig bra, men på en måte [der det] nesten gjorde opp for noe som det aldri kunne gjøre opp for.
Jeg ser for meg at det nesten var berusende.
Jeg tror du har rett. Jeg bare elsket [pressen], så jeg visste hvordan jeg skulle få det. Jeg lærte hvordan de skulle bli det de ville. Og der startet et forhold som jeg til slutt følte meg ukomfortabel med. Men på den tiden var det bare gode nyheter og flere gode nyheter.
Spurte du ut noe å feire?
Jeg fikk min første bil noensinne. Det var en svart Porsche og det var året Eminem Marshall Mathers LP kom ut, så jeg kjørte rundt og sprengte det albumet. Det rystet min verden. Jeg kjøpte også mange fantastiske klær fordi da jeg var 28, hadde jeg klesgodtgjørelse [fra Hearst]. Jeg vil si at det var 10 tusen, og jeg husker at jeg hadde [en personlig shopper] Doris som var en legende på Barney's, og jeg ville gå og blåse den klesgodtgjørelsen i en gang.
Hvordan var ledelsesstilen din på den tiden?
Jeg hadde mye kreativitet og visjon, men jeg var moteredaktør. Jeg hadde rett og slett ikke ledererfaring. Jeg visste ikke hvordan resten av bladet var satt sammen. [Jeg visste ikke om] ordene. Da jeg først fikk jobben Kate [White], redaktøren forCosmo,sa: 'Å, du bør sende en e-post til disse redaktørene og spørre dem om deres mening om hvem du bør ansette som feature [redaktører], fordi de kan ha noen såre følelser av at de ikke fikk [din] jobb. Jeg sendte en veldig hyggelig e-post, og en av dem skrev ved et uhell tilbake til meg og sa: Det ser ut som motejenta trenger en grammatiker.' Og så løp hun inn på kontoret mitt og sa: 'Å, jeg var så slem mot deg, ved et uhell.' Ikke at hun sa noe forferdelig, men jeg følte meg sårbar. Så hvordan ledet jeg? Jeg ledet med sårbarhet.
Rubenstein med Rihanna.Shane Gritzinger/FilmMagic/Getty Images
Det overrasker meg at ordene føltes fremmede for deg, fordi det folk så elsket med bladene dine var redaktørens brev du skrev. Hvordan begynte du å finpusse stemmen din?
Det er fordi det var et talt magasin. Jeg er dyslektiker, så jeg ville lest alt høyt. Jeg ville ha mange, mange flere kopier enn sannsynligvis noe annet blad, for for meg var det som et pentameter. Kadensen måtte være riktig. Hvis noen i prosessen tok ut et ord eller endret et ord [og] flyten var av når det ble lest høyt - så brydde jeg meg ikke om vi fraktet, jeg ga ikke av*ck hvis det var en frist. Jeg ville sagt til folk: 'Vi lager dette for den jævla jenta, og jeg bryr meg ikke om hvor du vil.' På den måten var jeg veldig hard å jobbe for. Men på baksiden av det visste de at det aldri handlet om meg. Jeg hadde et stort engasjement for leseren.
Hvordan var en typisk fredagskveld for deg?
Kjære, jeg jobbet syv dager i uken. Det ville være dager da jeg definitivt ville dra hele natten på kontoret. Og jeg husker da jeg var 28, en stor artikkel kom utDe Observatør. Jeg husker at PR-sjefen for [Hearst] kalte et møte og sa: 'De kommer til å gå etter en utbrenthetsvinkel.' At du jobber så hardt at du kommer til å brenne ut. Vi må nappe det i knoppen. Jeg husker at de var bekymret for det fordi jeg var på Met Ball i ett år og jeg hadde en telefon rundt 21:30, så jeg dro tilbake til kontoret. Og det var meg. Jeg jobbet hele tiden. På noen måter følte jeg nesten at jeg måtte tjene penger.
De andre sjefredaktørene var mye eldre enn meg, og på noen måter kunne jeg fortelle at de bare så på meg som 'Hva?' Gå tilbake til kontoret? Men mannen min ville gi meg mat sent på kvelden som McDonald's. Jeg elsket McDonald's. Jeg var et stort barn. Når vi kunne komme unna, gjorde vi ting som å dra til Cedar Point i Ohio, slik at jeg kunne kjøre berg-og-dal-baner. Det var et barn i meg som aldri hadde det gøy, på grunn av den type barndom jeg hadde. Jeg hadde veldig hyggelige foreldre, misforstå meg rett. Men nå som jeg endelig hadde litt penger, ville jeg bare gjøre de [barna] tingene.
skjebne i å finne dory
Hvilke råd vil du gi til ditt 28 år gamle jeg?
Jeg vil bare si at du ikke trenger å gjøre noe av dette for å fortjene kjærlighet. Jeg tror det som drev meg til å jobbe uhyrlig lange timer – som igjen fikk teamet mitt til å jobbe uhyrlig lange timer – var at det var slik jeg endelig fikk oppmerksomhet fra moren min. Hun elsket det hele. Og jeg har bare jobbet så hardt. Men jeg var ung og vakker, og jeg burde ha hatt planer på fredagskvelder. Jeg burde ha levd livet.
Har det vært et øyeblikk i karrieren din da du følte at du virkelig klarte det?
En morgen [i 2006] våknet mannen min og jeg ved middagstid, og vi skulle bare gå ut for å spise brunsj. Den gang hadde du flip-telefoner, og hvis flip-telefonen var på feil sted i leiligheten din, ville du ikke ha noen service. Så telefonen min ringte ikke hele natten eller hele morgenen, men da vi skulle på brunsj, blåste telefonen min opp. Jeg tenkte: Hva i helvete? Jeg var blitt forfalsketSaturday Night Livenatten før. Maya Rudolph hadde spilt Anoosa Rosenfeld , ungdomsmagasinredaktøren. Det varegentliginteressant.
Dette intervjuet er redigert og komprimert for klarhet.
